onsdag 24. august 2016

The Glass Jar Full of Brushes

Hei Dere

I dag er jeg innom her med ett nytt prosjekt laget for Maja Design.

Denne gangen har jeg dekorert en glasskrukke, som jeg skal ha penslene mine i. 

Today I'm back here with a new project for Maja Design. 

This time I decorated a glass jar, which I shall have my brushes in.

 


Jeg har hentet ut noen nydelige ark fra Maja Design sin nyeste kolleksjon, SummerTime <3 Disse arkene er så fulle av blomster, sommer og romantikk <3
  

I've picked out some beautiful sheets from Maja Design's latest collection, Summertime <3 These sheets are so full of flowers, summer and romance <3

 


De arkene jeg har brukt er: Smell the Roses, Flowers Everywhere, Garden Bouquet, Ligth Scarlet og In the Garden - Diecuts. 


The sheets I have used are: Smell the Roses, Flowers Everywhere, Garden Bouquet, Ligth Scarlet and In the Garden - diecut.

 


Jeg har på to av strimlene jeg har rundt glasset brukt en punch fra Martha Stewart, mens de andre strimlene er uten punch kant. I tillegg til de hvite perlene jeg har brukt rundt glasset, har jeg brukt perler rundt rosetten som jeg har plassert fremst på glasset.

Rundt rosetten har jeg hvite blomster, osteklut og perler.


I have on two of the strips that are around the glass using a punch from Martha Stewart, while the other strips have a non punch edge. In addition to the white pearls I have used around the glass, I have also pearls around the rosette I placed on the front of the glass. 

Around the rosette I have white flowers, cheese cloth and pearls.

 

 


Rundt glasset har jeg festet 3 tags med hvit woks tråd.
  

Around the glass, I have attached 3 tags with white woks thread.

 


Snur man glasset rundt har jeg festet flere knapper i ulike størrelser.


If you turn the glass around I have attached several buttons in various sizes.

 


Ett enkelt prosjekt fra meg denne gangen :-) 


A easy project from me this time :-)

 


 SiljeKristin-sign

tirsdag 23. august 2016

New on Washi Tape

Riktig God Kveld Alle Sammen :-)

I kveld tenkte jeg at jeg skulle dele en artikkel med dere som jeg skrev for The Paper Crafting :-) Teksten handler om hvordan det er å være ny på Washi Tape og hvordan man bare kan stupe rett ut i det :-)


Det flotte med scrapbooking er at det finnes mange ulike sjangere, dette fører ofte til at man får sin egen stil, at man liker Vintage bedre enn Shabby Chic og vi blir inspirert til å prøve noe helt nytt. Men vi finner også veldig fort ut at DETTE skal jeg overhode ikke prøve, investere i eller engasjere meg for å få til. Jeg hadde denne innstillingen om Washi Tape, og som nybegynner, kunne jeg ikke ha tatt mer feil.

Jeg har bestandig vært den som liker Vintage, mange detaljer, flere lag med mønsterpair, med andre ord alt annet enn enkelt. Mine utfordringer før var å lage de prosjektene som var enkle, de med null blomster, prosjekter langt i fra Vintage og der flere mønsterark ikke eksisterte. Jeg snakker om CAS kort, CAS står for Clean and Simple, som på norsk betyr "Rent og Enkelt". Det vil si en sjanger innenfor scrapbooking som er noe helt annet enn hva jeg liker og hva jeg er vant med, helt til for noen måneder siden.

Dere skjønner at det jeg skulle gjøre var å bevege meg inn i den store jungelen med sterke farger, embossingpulver, enkle ord på norsk og engelsk, stempler, små herlige detaljer, enkle dieser og ikke minst rull på rull med Washi Tape. Denne berømmelige tapen som man liker eller helst ikke vil bruke.

Jeg har en venninne som bruker mye tape, og jeg må si jeg ble inspirert til å teste dette ut. Så jeg lånte en rull med tape, en tape med striper av gull og tenkte hva kan jeg gjøre med deg. Husk dette var ett helt nytt territorium for meg, ukjent farvann og i grunn så skulle jeg ønske at jeg hadde kart og kompass til denne ukjente ferden. Etter litt frem og tilbake ble denne tapen brukt for å lage noen enkle kort med en tekst, embossingpulver og flate sorte dots og jeg var fascinert av mulighetene og fristet til å finne ut hva mer.

Det hele dreide seg vel om å ta sjansen å tenke at dette er jo bare for meg, det er jo bare jeg som ser dette. Enten biter jeg på som så mange andre har gjort eller jeg finner ut at dette var en tabbe. Uansett hva utfallet ble, kommer jeg til å sitte igjen med en erfaring rikere enn jeg gjorde i går. Så jeg begynte å se og lete etter tape som jeg ikke hadde sett tidligere, for å prøve meg fram. Det jeg fant var en hel verden med farger, men lite visste jeg at de tapene som fanget min oppmerksomhet mest var to ruller med epler på.

  
Tonight I thought I'd share a article with you that I wrote for The Paper Crafting :-) The text is about what it's like to be new with Washi Tape and how you can just can jump right into it :-) 

The great thing about scrapbooking is that there are many different genres, this often leads to how we gets our own style, way we like Vintage better than Shabby Chic and that we are inspired to try something completely new. But we can also very quickly realized that THIS should I not try, invest in or engage me to do. I was like that abute Washi Tape, and as a beginner, I could not have been more wrong. 

I've always been the one who likes Vintage, many details, several layers of pattern pair, in other words, anything but easy and CAS. My challenges before was to make the projects that were simple, the one with zero flowers, projects far from Vintage and where several patterned papers did not exist. I'm talking about CAS card, CAS stands for Clean and Simple. That is a genre in scrapbooking that are completely different than what I like and what I'm used to, until a few months ago. 

You see what I did was to move into the big jungle with bright colors, embossing powder, simple words in English and Norwegian, stamps, small lovely details, simple dieses, and roll on roll with Washi Tape. This infamous tape that you like or would rather not use. 

I have a friend who uses a lot of tape, and I must say I was inspired to test this out. So I borrowed a roll of tape, a tape with stripes of gold and thought what can I do with you. Remember this was a completely new territory for me, I wish I had a map and compass to this unknown journey. After some back and forth, I use this tape to make some simple card with a text, embossing powder and flat black dots and I was fascinated by the possibilities and tempted to find out what more. 
 No matter what the outcome was, I'm going to be left with an experience richer than I did yesterday. So I started looking and searching for the tape that I had not seen before, to try my way. What I found was a whole world of colors, but little did I know that caught my attention most was two rolls with apples on.
 


 Personlig så hadde jeg ingen ideer på hva jeg skulle gjøre med rullene, når de dumpet ned i postkassen min. Det var med skrekkblandet fryd da jeg fant fram tykk kartong, dobbeltsidig tape, hvit kartong og eplene.


Personally, I had no ideas on what to do with the tape, when they slumped down in my mailbox. It was with fearful joy when I took out thick cardboard, double sided tape, white cardboard and the apples.

 

 


 Jeg begynte å dekke til kartongbitene med tapen, og til slutt satt jeg igjen med 6 avlange firkanter dekt med røde og grønne epler. Jeg plasserte disse oppå hvit kartong med lik avstand mellom hver, før jeg igjen satt som ett spørsmålstegn. Slik lå kortene i flere dager, før jeg til slutt brukte chipboards fra Creative Embellishments. Disse farget jeg med hvit embossingpulver før jeg festet dem over eplene.


I started covering the cardboard pieces with tape, and finally I was left with 6 squares covered with red and green apples. I put these on top of white cardboard with equal distance between each, before I again sat as a question mark. I left the cards for several days, until I finally used chip boards from Creative Embellishments. These I covered with white embossing powder before I put them over the apples.

 

 


Etter å ha spekulert, gått frem og tilbake, hadde jeg to sommerlige kort. Disse kortene kan man lett gi som en sommerlig hilsen sammen med en flaske vin til en venninne eller man kan skrive noen koselige ord på de hvite sidene og gi dem til den koselige naboen.

Mitt råd til dere er å hoppe ut i det, finn den tapen som virker spennende, en dere ser som en utfordring og bare bruk den til det første som faller inn. Og blir det ikke bra, ja da er det bare å begynne på nytt igjen.

I ettertid har jeg investert i flere taperuller, av den enkle grunnen at jeg er fascinert av de enkle mulighetene. Det er ingen som sier at du må bruke tapen til kort, LO'er eller PL sider. Hvorfor ikke bruke en fresh tape på hyllekanten i kjøkkenskapene dine, hvorfor ikke dekorere blyantene til tante barnet ditt, så de er klare til skolestart eller hva med å dekorere PC lokket slik at den matcher fargene som er i stuen din. Tapen er nok kommet for å bli i mange år fremover, hvordan vil du bruke den, er helt opp til deg :-)

  
Having speculated, going back and forth, I had two summery card. These cards can easily give as a summery greeting along with a bottle of wine to a friend or you can write some cozy word in the white pages and give them to the cozy neighbor. 

My advice to you is to jump in it, find the tape that seems exciting, one you see as a challenge and just use it for the first you fall for. And if you dont like it, well just start all over again. 

I have invested in more tape rolls, for the simple reason that I am fascinated by the simple possibilities. Nobody says you have to use tape to cards, layouts or PL sides. Why not use a fresh tape on the shelf edge in the kitchen cabinets, why not decorate your pencils to your Aunt child, so they are ready when the school starts or decorate your laptop that it matches the colors that are in your living room. 

The tape is probably here to stay for years to come, how will you use it is entirely up to you :-)

xo xo
Silje Kristin

mandag 22. august 2016

The New Design Team - Wycinanka

Hei Alle Sammen :-)

Dagen er komment hvor jeg får lov av min lege å sitte på PC igjen. 
Noen av dere vet at jeg ble lagt inn på Sykehus i forje uke, etter to dager, ble jeg sent hjem, å de vet enda ikke helt hvorfor jeg hadde de problemene jeg hadde. Jeg har etter sykehus oppholdet fått beskjed om å ikke sitte med PC eller se for mye på TV, dette fordi jeg ble veldig fort svimmel. Men nå har jeg omsider fått klar signal. 

Jeg vil også få anledningen til å si TUUUUSEN TAKK for all støtte dere har gitt meg de siste ukene <3 Det betyr enormt mye for meg, mer enn hva dere tror <3

Mens jeg lå på sykehus, var det meningen at jeg skulle dele en stor hemlighet med dere, jeg har så langt delt den på min egen facebook side, men ikke her i bloggen min.

Dere skjønner jeg er blitt en del av ett helt nytt Design Team, hos en polsk produsent av wood / shipboards
Å da snakker jeg selvsakt om Wycinanka :-D :-D :-D 


 The day is finally here where I have been allowed by my doctor to sit on the computer again. 
Some of you know that I was admitted in to the hospital last week, after two days, I was sent home and they still do not know exactly why I had. I have after the hospitalization were instructed to not sit with my computer or watch too much TV, so because I was very fast dizzy. But now I've finally got the green light. 
  
I will also get the opportunity to say THANK YOU SO MUCH for all the support you have given me in the recent weeks <3 It means a lot to me, more than you ever will know <3

As I lay in the hospital, it was intended that I should share a large secret with you, I have so far shared it on my own Facebook page, but not here in my blog. 

You see I am a part of a new Design Team, with a Polish manufacturer of wood / shipboards  

Whom else could it be than Wycinanka :-D :-D :-D

 

I det nye Teamet til Wycinanka finner du også mange andre designere.

Jeg anser meg som heldig som får lov til å jobbe sammen med så mange dyktige damer / mann som er å finne i dette teamet her :-D :-D :-D  

Hele listen finner du på bildet under, å allerede nå kan du snike og se inne på de forskjellige bloggene. 

  
In the new team to Wycinanka you can find many others designers. 

I consider myself lucky to be able to work with so many talented women / man who is in this team :-D :-D :-D 

The full list can be found on the image below and already now you can sneak and look inside in the different blogs.

 


Helt til slutt så vil jeg bare si at som designer for Wycinaka i de neste 6 måndene er noe jeg virkelig ser frem til. 


Finally I will just say that as a designer for Wycinaka in the next 6 months is something I really look forward to.


xo xo
DT Silje Kristin

onsdag 17. august 2016

Two Years with Bullying and Harassment in the Scrapbooking Environment

Hello Everyone :-)

If you reading this, I am abute to tell you a story abute me and the Crafting environment in Norway.

Yesterday Susanne Halseth published her private story about messages she had recived in her blog that were ugly and anonymous. Susanne is a skilful paper crafting, a great person, and she inspired me to tell my own story. I have been a paper crafter for about three years, but my story about beeing bullied and called names in this society have lasted for almost two years.

I too, like Susanne, wondered whether I should or not publish this. I did not do this because I was afraid; how would it be received? 

 I, as many others, use this hobby as therapy: by using our creativity to create what we want with paper, we also get our minds off what bothers us. I´ve had a tough childhood. I have grown up with violence, lies, discrimination and jealousy – all this in my own home. I also was bullied at school for ten years, and I comforted myselv with food and books. And I loved books, still do. There is nothing better than sitting down with a book, let the thoughts fly away, to dream, forgetting about the real world. I didn´t do very well at school. I hated the gymnastics and the break times can be compared with nightmares. In high school, I met a completely now form of bullying and exclusion. I learned that jealousy has no limits, so my schoolbooks became my rescue. But at high school I also noticed that I was good at something – this was a whole new experience for me! 

 You expect that the bullying will disappear as you get older. You expect that the people that throw dirt after you, will stop doing that as they grow up. But there also are people like this in the adult world, vicious people who cant wait to find someone to throw their rotten comments after. 

 When I faced the world of bullying and viciousness in the society of scrapbooking for about two years ago, I almost could not belive it! 

I remember my first scrapbook gathering. It was so exiting to sit with this big table beside others who had the same hobby as myself! I really enjoyed it! It was great! It felt so good being creative, and I looked forward to every minute I was going to spend there.

Everyone have things they do, little wierd things. One of those things that I do (I also do this at home when I´m all alone) is talking to myself (you know – voice and everything) when I work at my projects. Im sitting there, and I enjoy myself, I´m boiling over with happiness. And I can say to myself; «oh this is good», «this turns out great», «oh - this is smart» and so on. It is sentences I say to myself, and my mind is not on the person that sits beside me. This is who I am, and I am proud of the things that I make, and I don´t keep it inside me when I´m on gatherings. This is how my story started. 

 Some time after the gathering tings started to change big time, and I have no idea what actually happend. I started to put my projects on facebookpages, someone said that I stole other peoples projects, that I did not have own fantacy and so on. At the same time I also got to know that my behavior at the gathering became a popular talking point afterwards. 

 The way I acted, jolly and sprakling, was interpreted as me thinking I was better than others. As me thinking I was the best, and no one were better than me. 

I was shocked at the time, I´m not that kind of person. I would never, and I mean never, say to someone that I am better than them, that the things I make is better than theirs. One of the things that I love with this hobby is that we all are individual. It is the imagination that sets the limits. With my experience from the childhood and the struggles I have daily – I would never have done that to another person. Words could be like poison, and there is no cure for the scares in the souls who have experienced them. 

As the time passes I get several comments from those people, the ones that like to throw their dirt after others. I have, like Susanne, received anonymous messages on my blog that I have deleted.

 In August last year I was lucky to be guest artist in «Et trykk» a Norwegian Magazin. I regret that I did this now. What was going to be a good experience for me, turned out to be months and months of writings on PM and on my blog. 

I also have dyslexia, which result in me writing lots of typo. But I love writing anyway. I really cant count how many comments I have got on the typos I have in my blogposts. At one point it got so bad that I had a friend of mine correct my typos in my blogposts before posting them. 

 Before and after last Christmas I received mean messages directly in social groups. At one time someone called me a thief because I borrowed a Dies and forgot to return it. The Dies had been packed down due to me moving, and it was not that easy to find in the moving-chaos. Some people wrote that I should be reported to the police, and constantly I tried to tell them that this was a discussion between me and the person I had borrowed the Dies from, she was at that time one of the admins in that group. It actually went so far that it costed me a DT position in a shop. One of the persons which were in on this was also a friend of the shop owner – so she literally told that she and others would stop shopping there if they let me continue as a DT there. Actually, I did not get to write a single blogpost for that shop. This led to me getting a scrapping barrier – I started to hate what I actually loved. And all because of a misunderstanding. 

 Her friend, and also a admin in the group, she asked if I wanted to come back to that gathering. I answered with a bluntly question: do you really beilive that I will participate there with the history of you treating me that way? - Maybe not, she answered. 

What happened in that group also costed me the position as a guest-designer in a scrapping-challenge-blog. That was because one of the people that is a DT there, also wanted me to get reported to the police. 

 I have gotten pictures of things being said in secret groups on facebook concerning me. Before the summer I actually considered to stop scrapbooking, in the light of all the things that had happened. I thought things would get to be easier without it. At least maybe for the ones that cant handle my honesty, me being jolly and sparkling. It would maybe be easier for the ones that cant accept me for being me. But personally, it I would stop scrapbooking, my life would be like hell. 

Someone told me that I was not wanted around the table where I sit at the gathering. I have gotten messages telling me I´m not welcome anymore from organizers or people who know the hostess. I have got to know that when I participate on gatherings people talk badly about me around the tables. Someone says that I have used the gatherings to accentuate myself.

I've started to say, before a scrapbooking-gathering that I will be talking with my self, but it is just me, and has nothing to do with any of you. I have to tell them who I am, that I am from the North of Norway and that I often tell jokes of funny comments.

Some times I wish that my name is something different than Silje Kristin Aunan, because my name is so ful of dirt no. I as a person can not longer be recognized by my own name, cause the things people say is not who I am. I have actually considered making an anonymous blog, with a different name, so that people can see past the name and just look at the things I make and post on the blog.

I have often said that i dont get inspiration from others, the inspiration just comes to me. And it realy does, i love that I am able to fantasize, but it can be a hassle at the same time. People accuse me of stealing inspiration from others. I just want to be myself, like I was when i started scrapbooking. But every time I post something, I am afraid of getting accused of stealing, cheating or copying or that I dont have anyone or anything in my life since I have the time for scrapbooking.

It should have been totally unnecessary that I have to defend who I am, and why I am who I am, but I still feel like I have to. I am the least selfish person i know. I mean that we all are artist, no matter what we make. Cause we all have different styles and we are all great at what we do. As long as you are happy with what you have made, then who cares what everyone else in the world believes. We all have people we look up to, because they appeal to us with a style we like or wish we could do, and it will always be like that.  


But my greatest quality is my strength. I have a great amount of courage, and not matter what goes against me, I will always find a way through it. I do not know why some people finds joy from harassing others, but one thing i know for sure, is that I am not the one that struggling.

I might be responsible for some of it, but I never wanted whats happening know. 

It is about time we look at ourself, and think about what we can do.

This environment is not supposed to be filled with poison. BULLYING is never ok and it is never the solution. 

One person can not make a big difference, but if we stand together we can make things better   ❤

No matter who we are, and what we make- we are all artists.
The world is big enough for all of us ❤


Feel free to share this on Facebook



torsdag 11. august 2016

2 År med Mobbing og Hetsing i Scrappe Miljøet

Hei Hei

I går pupliserte Susanne Halseth sin historie om stygge og anonyme meldinger som hun hadde mottatt på sin blogg.
 Susanne er en flott scrapper, en flott person, å hun inspirerte meg til å fortelle min historie. Jeg har snart scrappet i 3 år, men min historie om hetsing og mobbing har vart nesten 2 år.

Jeg også, som Susanne spekulerte veldig om jeg skulle gå ut med dette, å grunnen til at jeg ikke gjorde det, er nok frykt for hvordan det blir tatt i mot.

Jeg som mange andre bruker hobbyen som terapi, vi får tankene bort fra det som plager oss, å bruker kreativiteten vår til å skape det vi vil med papir. 

Sånn er det for meg. Jeg har hatt en veldig tøff barndom, jeg er vokst opp med vold, løgner, forsellbehandling og sjalusi, alt dette på hjemme bane. I tillegg til dette var jeg mobbe offer på skolen i ti år, min trøst på den tiden var mat og bøker. Gjett om jeg elsket bøker, å gjør det enda. Ingen ting er bedre enn å sette seg ned med en bok, bevege seg inn i en helt ny verden, å bare glemme sin egen. Jeg var ikke flink på skolen, hatet gym og friminuttene var små mareritt. På videregående ble det en helt ny form for mobbing å utestengelse, jeg lærte at sjalusien ikke har noen grenser, så skolebøker ble redningen for meg. Det var først på videregående at det gikk opp ett lys for meg at jeg var flink til noe, å det var en helt ny opplevelse for meg.

Ettervert som man blir eldre, forventer man at disse tingene skal bli borte, at de dør ut, når de som var ung er blitt voksen. Voksne skal jo forstå hva mobbing gjør med ett annet menneske, men det finnes onde mennesker selv i den voksne verden.

Scrapbooking for meg er en lidenskap, jeg kan drømme meg bort i store og små prosjekter. Bruke detaljer som blomster, knapper wood, lag på lag med mønsterpapir. Å når jeg begynte for alvor å bli kjent med denne fargerike verden, fikk jeg den samme mestrings følelsen som jeg ikke har hatt siden Videregående. 

Min histore om mobbing, hetsing i scrappeverden startet for snart to år siden, å når jeg sto ansikt til ansikt med den, kunne jeg nesten ikke tro at det var sant.

 Jeg husker mitt aller første scrappetreff, det var så spennende å sitte ved ett stort bord sammen med mange andre som hadde den samme interresen som det jeg har. Jeg koset meg max, å jeg så sånn frem til vært eneste minutt jeg skulle sitte å være kreativ. 

En ting jeg gjør som person, å det gjør jeg hjemme også, selv om jeg er helt alene, er at jeg snakker med meg selv når jeg holder på med ett prosjekt. Jeg bobbler over, å er i min egen lille bobble av lykke. Jeg kan sitte å si at dette blir bra eller å så smart dette er. Det er settninger jeg sier til meg selv, å jeg tenker ikke over hvem som sitter ved siden av meg. Dette er den jeg er, og jeg er stolt av det jeg lager, å jeg holder det ikke inne når jeg er på treff. Det var slik min historie begynte.

I etter tid av det treffet forandret ting seg radikalt, å jeg hadde ikke peiling på hva som skjedde. Jeg begynte å legg ut prosjekter på facebook sider, å enkelte kommenterte med at jeg hadde stjelt andre sine ideer, at jeg ikke hadde egen fantasi osv. Det var rundt på denne tiden at jeg fikk vite at min oppførsel på treffet som var for flere månder siden, hadde blitt en egen snakkis. 

Måten jeg var, bobblende og sprudlende ble sett som at jeg var mye bedre enn alle andre. At jeg trodde jeg var best å ingen var bedre enn meg.

Allerede den gangen ble jeg så sjokert, fordi jeg er ikke en slik person. Jeg kunne aldri ha funnet på å si at jeg er bedre enn deg, at det jeg lager er bedre enn ditt. En av de tingene jeg elsker med denne hobbyen er at vi alle er forskjellig, å at det er min og din fantasi som setter grenser.
Mine opplevelser i barndommen, å de tingene jeg sliter med i dag, kunne jeg aldri ha gjort mot ett annet menneske. Ord er som gift, å det finnes INGEN kur på kuttene som er i sjelen som andre har sakpt.

i tiden etter kommer det flere kommentarer der disse personene får muligheten å legge dem igjen. jeg har som Susanne fått stygge anonyme meldinger på bloggen min, som jeg har slettet. 

Jeg var gjeste artist i Ett Trykk i August for ett år siden, det er noe jeg angrer på i dag. Det som skulle bli en opptur for meg, ble flere månder med skriverier på PM og på bloggen.

Allerede nå kan du sikkert se at jeg har mange skrivefeil, jeg har dyseleksi, men elsker å skrive. Jeg har ikke tellingen på hvor mange ganger jeg har fått kommentarer på hvor mange feil jeg har i blogg postene. Så ille var det en gang, at jeg fikk en venninne til å gå over å rette dem for meg.

Jeg har før jul og etter Jul fått stygge meldinger direkte i sosiale grupper, jeg er blitt kalt for en tyv, fordi jeg lånte en dies og glemte å sende den tilbake. Diesen var nedpakket på grunn av flytting, å var bare ikke så lett å finne. Folk skrev at jeg burde bli anmelt, å hele tiden ba jeg om at dette skulle være en diskusjon mellom meg å henne det gjalt, som på den tiden var en av admin i gruppen. Det hele gikk faktisk så langt at dette kostet meg DT plass for en butikk, en av de som var med på dette, kjenner butikk sjefen veldig godt, å sa at hun og flere koms til å slutte å handle på den butikken hvis jeg fortsatte som DT. Jeg fikk faktisk ikke skrevet ett eneste blogg innlegg for den butikken.
 Dette førte til at jeg fikk scrappe sperre, å at jeg begynte å hate det jeg elsket.
Helt utrulig hva missforståelser kan føre til.

Jeg ble spurt om jeg ville komme tilbake til det treffet, da sa jeg rett ut om hun trodde at jeg kom på det treffe etter måten de hadde behandlet meg på, fikk jeg til svar: Kansje ikke.

Det som sjedde i den gruppen kostet meg også Gjeste Designer plassen hos en utfordringsblogg, fordi en av de som er DT der, var med på si at jeg burde bli anmelt.

Jeg har fått bilder av hemmelige grupper som er på facebook der folk har sakt sitt om meg. Det hele gikk så langt før sommeren, at jeg var på tur til å slutte med scrapbooking, fordi da ville ting ha vært så mye lettere.
 Kansje lettere for dem som ikke klarer ærligheten min, bobblingen min, eller ikke kan godta meg for den jeg er, men for meg ville det ha blitt ett sant helvette. 

I Norge er det mange utfordringsblogger, jeg brukte å elske utfordringer, helt til at jeg fikk meldinger på at jeg aldri kommer til å vinne i noen av dem eller komme blant topp 3, fordi jeg er meg.

Jeg har fått vite at på treff jeg har vært på, er jeg ikke ønsket rundt bordet der jeg sitter. Jeg har fått meldinger fra arrangsjører eller de som kjenner vertinnen at jeg ikke er velkommen mer. Jeg har fått vite at når jeg er på treff snakkes det ganske heftig om meg rundt om kring på bordene, å ikke på en pen måte.  At jeg har brukt treff for å fremheve meg selv.

Jeg er begynt å si, før ett treff starter at jeg kommer til å snakke med meg selv, men det er bare meg, å det har ikke noe med dere å gjøre. Jeg må fortelle dem hvem jeg er, jeg må si at jeg er fra Nord Norge og har ofte flere spøker eller kommentarer på lager som er ren tull. 

I dag ønsker jeg noen ganger at jeg heter noe annet enn Silje Kristin Aunan, fordi navnet har fått så mye stykt på seg at jeg som person vil nesten ikke ha det lengre, jeg kjenner meg ikke igjen i de som blir sakt og skjemmes i grunn fordi at jeg har latt det gå så langt. Jeg har faktisk vert inne på tanken på å lage en anonym blogg, med ett annet navn, slik at man kan se forbi navnet og på det som blir laget.

Jeg har ofte sakt at jeg ikke henter inspirasjon i fra andre å at det bare dukker opp av seg selv. Det gjør det, å jeg er svært glad i denne fantasien min, samtidig som at den noen ganger kan være en pest å en plage. Selv på grunn av dette, så blir jeg beskylt for at jeg stjeler inspirasjon fra andre. Det eneste jeg vil er å være meg selv, slik jeg kunne når jeg begynte med scrapbboking. 
Men vær gang jeg legger ut noe, er jeg så redd for å få beskyldninger for at dette er en kopi, at jeg har jukset, at jeg ikke har noen i denne verden siden jeg har tid til å scrappe. 

Det skal være helt unødvendig at jeg må forsvare den jeg er og hvorfor jeg er den jeg er, men jeg gjør det like vell. Jeg er den minst egoistiske personen i denne hobbyen, jeg mener at alle er kunstnere uansett hva vi lager, jeg mener at det er ingen andre som er bedre enn akkurat deg fordi vi har vær våre stiler. Alle har våre ting som vi er gode på, å så lenge jeg eller du er fornøyd, hvem bryr seg hva omverden har å si. Vi alle har våre forbilder, fordi de apilerer til oss med en stil som vi liker eller skulle ønske vi kunne. Slik vil det alltid være.

Men min største egenskap er kamplysten min, jeg har en stor dose med pågangsmot, å uansett hva mer som måtte komme, skal jeg finne den styrken til å fortsette å heve meg over det som måtte komme. Jeg vet ikke hvorfor enkelte finner glede i å skade andre mennesker med ord, men en ting vet jeg sikkert å det er at i bunn å grunn så er det ikke jeg som sliter.
Noe av dette er jeg nok skyld i selv, men jeg har aldri ønsket det som skjer nå.

Det er på tide vi går inn i oss selv, å tenke på hva kan jeg gjøre.
Miljøet skal ikke være full av gift, MOBBING er ikke greit å aldri løsningen.
Ett menneske kan ikke gjøre den store forskellen på det som skjer, men sammen kan vi gjøre en stor forskjell <3   

Uansett hvem vi er og hva vi lager er vi alle kunstnere.
Verden er stor nok for oss alle <3

Gjerne del denne historien på Facebook  ❤

tirsdag 9. august 2016

Summer Cards made with Nuvo Crystal Drops

Heia Dere :-)

I Norge så blir August regnet som den siste sommer månden, å selv om det bare er 9ende August i dag, kan man merke at sommeren snart går over til Høst. Det begynner å bli mørkt på natten, dagene blir kaldere og naturen gjør seg klar til å kle på seg sin egen festrakt i flotte farger.

Men før vi sier adjø til sommeren, er jeg klar med noen flere sommer kort og prosjekter, å først ut er 3 sommer kort laget med Nuvo Crystal Drops :-)


 In Norway August is the last summer month, now even if it is only 9th August, you can notice that summer will soon go over to Autumn. It's getting dark at night, the days are getting colder and the nature is getting ready to dress up in his own party dress in brilliant colors. 

 But before we say goodbye to summer, I am ready with a few more summer cards and projects, first out is 3 summer cards made with Nuvo Crystal Drops :-)

 

Disse kortene er laget på den samme måten. 

Jeg festet kartongen med tape, så la jeg stensilen oppå og festet den med tape.

Jeg brukte en flat kniv til å smøre ut nuvoen over stensilen, løsnet på tapen og tok forsiktig vekk stensieln.

Når det hadde tørket, lagde jeg selve kortet.


 These cards are made ​​in the same way. 

I attached the carton with tape, then I put the stencil on the top and fastened it with tape. 

I used a flat knife to smear the Nuvo over the stencil, I released the tape and took careful away the stencil. 

When it had dried, I made the card itself.

 

  
 


Jeg har brukt 3 typer nuvo til disse kortene
 Nuvo Crystal Drops Buttermilk, Nuvo Crystal Drops Dandelion og Nuvo Crystal Drops Gloss White.


I have spent 3 types of nuvo on these cards.
 Nuvo Crystal Drops Buttermilk, Nuvo Crystal Drops Dandelion og Nuvo Crystal Drops Gloss White.
 
 


Wooden jeg har brukt er fra Scrapiniec og Dottene er fra Staz.

The Wood I have used are from Scrapiniec and The dots are from Staz.

 

søndag 7. august 2016

Happy Birthday, Make a Wish

Hallo alle sammen :-)

Det første jeg må si er at jeg er helt overrasket over responsen jeg har fått på GIVEAWAY'en min som jeg har i bloggen min, å som trekkes 3 September.
 Jeg hadde ikke trodd at det skulle være en slik respons som det har vert de to siste dagene, dette gjør at GIVEAWAY'en vokser. Hva jeg legger til av scrappe saker, kan dere sjekke vær lørdag fremover, jeg legger da ut bilde nederst i bloggposten til GIVEAWAY'en ;-)
 Har du ikke sjekket ut GIVEAWAY'en enda, finner du den HER :-)

Dere som har vert innom bloggen min i det siste har sikkert fått med dere at jeg har blitt en stor fæn av Washi Tape, noe jeg aldri trodde skulle skje.

Jeg har denne gangen leket meg med med tape med Ananas på. Det ene kortet er i hvit og det andre er i sort, felles for begge taipene er at ananasene er i gull.
Resultatet er to forskjellige Bursdagskort.

  
The first thing I must say is that I am absolutely amazed at the response I have received on my GIVEAWAY. I had not imagined it would be such a response as it has bean the last two days, this mean that the GIVEAWAY just geting bigger. What I add too the prize, you can check on Saturday, I'll put out some images at the bottom of the blog post to  the GIVEAWAY ;-) 
Have you not yet checked out the GIVEAWAY, you can find it HERE :-) 

All of you that have visiting my blog in the past, have certainly come to know that I've been useing Washi Tape. 

I have this time tried out a tape with pineapples on. One card is white and the other one is black, common to both card is that the pineapples are in gold. 
 The result is two different birthday cards.


 Det jeg har gjort er at jeg fant fram to biter med tykk kartong, så festet jeg tapen oppå, før jeg festet kartongen oppå en bakgrunn.

kortet som er svart, har jeg brukt en svart kartong under.


 What I have done is that I found out two pieces of thick cardboard,  I attached the tape on it before I glued the carton atop  of a background. 

Since the tape are black, I've used a black cardboard underneath.

  


Når jeg hadde gjort dette, fant jeg frem bokstavene jeg ville bruke. Jeg har brukt noen store tykke gull bokstaver og under de store bokstavene har jeg brukt klistremerke bokstaver fra Søstrene Grene.

For å gjøre det lille ekstra har jeg brukt embossing pulver i gull mellom bokstavene.

  
When I had done that, I pulled out the letters I whant to use on the cards. I have spent some big thick gold letters and under the large letters I have used sticker letters from Søstrene Grene. 

To make that little extra I have used embossing powder in gold between the letters.

 


Helt til slutt festet jeg halv perler i gull på kortet.

Når alle detaljene var på plass, festet jeg kartongen oppå basen til kortet.


 Finally I attached pearls in gold on the card. 

When all the details were in place, I attached the carton on to the base of the card.
 
    

Det kortet som er hvitt, har den samme fremgangsmåten som det kortet som er i sort. Bokstavene er de samme, halv perlene er de samme, men forskjellen er fargen på tapen og hva som står på kortet.

  
The card iin white,  have the same procedure as the card is in black. The letters are the same, half pearls are the same, but the difference is the color of the tape and what's on the card.
 
 

På dette kortet har jeg skrevet Happy Birthday med bokstavene og brukt litt mindre embossing pulver i gull.

  
On this card I have written Happy Birthday with letters and spent slightly less embossing powder in gold.

 


Jeg har også brukt flere halv perler i gull, fordi det passer bedre å ha flere perler på dette kortet.

  
I also spent several pearls in gold, because it fits better to have more pearls on this card.

 


Ønsker dere en flott ny kreativ uke som kommer, å uansett hvor du kommer i fra, ønsker jeg landet ditt masse lykke til i OL :-) :-)  

  
I wish you a great new creative week to come and wherever you come from, I wish your country lots of luck in the Olympics :-) :-)